Armen min.

Christine, my homie

På musikkens dag, 2007. Med kjærestene våres, men ikke kjærester på den tiden, jeg og Sigurd fant såvidt ut at vi likte hverandre og Christine og Kent hadde enda ikke skjønt det :P

Jeg tok bilde.

Danskebåt-tur, også med vår andre gode vennine, Anette.

Halloween 2007

Russetid 2007

Første gang på Blå, det likte vi godt ^^

Photoshoot sammen.

Photoboot, haha

Som dere alle vet så er jeg mye med min vennine, Christine :) Altså som jeg liker å kalle armen min, jeg er like avhengig av hu som jeg er avhengig av lilletåa mi. Uten lilletåa mister jeg balansen og sånn er det uten Christine og.

Kanskje jeg ikke sier det så ofte til deg, Christine men jeg er gla for at du er min venn :)

Historien går som følger:
Høsten 2005 (tror jeg) byttet jeg skole til Strømmen VGS der jeg gikk i VK1 og Christine i Vk2, da likte vi ikke hverandre. Jeg syntes Christine virket som en bitch og hu syntes jeg var bare rar og sa mye rart :P
Men god damn jeg syntes hu hadde kul stil, og var egentlig en skikkelig pen jente men det sa jeg aldri til henne da :P
Siste året året vgs så ble jeg ordentlig kjent med Christine fordi vi kom i samme klasse så vi hadde ikke noe valg. Jeg innså at vi hadde mye mer til felles enn det vi trodde. Vi hang sammen som knoll og tott. Vi oppdaget mye sammen, var mye på byen, lærte oss å stå ordentlig på snowboard og før jeg visste det så var vi bestisser for life lizzom. Hehe

En skjærtorsdag så ble vi kjent me de to guttene som nå er kjæresten våres og vi ble en liten frio.
Men så plutselig skled vi fra hverandre uten å skjønne det sjøl og ble uvenner uten å skjønne hvorfor og egentlig ville det sjøl.
Ting var herk i ett år ca, vi prøvde og prøvde å lappe sammen vennskapet men det gikk bare ikke.
Intill jeg skrev til Christine "WHITE FLAG" og hu svarte med "WHITE FLAG akseptert" og siden da så har Christine blitt min arm igjen. Jeg har mange gode venner men Christine er den første ( etter Sigurd ) jeg ringer når jeg er lei meg, glad, det skjer noe osv. Jeg vil ha henne med på ALT og når vi er sammen så har vi det sykt gøy. Vi sier mye teit, gjør mye teit og utfyller hverandre. Og det som gjør saken bedre er at hu bor 5 min unna meg så noen ganger isteden for å dra hjem og gjøre ingenting så drar jeg til hu og gjør ingenting.
Hu har stilt opp for meg så mange ganger og når tårene renner så tørker hu dem alltid bort og sier: "Nadia, det ordner seg." Og jeg føler meg alltid bra igjen.

Alle skulle hatt et sånt vennskap. En du kan stole på og gjøre masse bøll med.
You'r my homie and for life, I hope <3
I september har vi tre års dag ^^

Hvem er din homie?